Lexinord

Account

dømme

verb

Etymology

norrønt dǿma

av dom

Inflections

infinitiv	å dømme
presens	dømmer
preteritum	dømte
presens perfektum	har dømt
imperativ	døm!
passiv	det dømmes


infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ	passiv
å dømme	dømmer	dømte	har dømt	døm!	det dømmes


perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
en/ei dømt + substantiv	et dømt + substantiv	den/det dømte + substantiv	de dømte + substantiv	den/det dømmende + substantiv

Definitions

avsi dom i en rettssak

idømme

brukt som substantiv

den dømte

Eksempel

bli dømt skyldig

dømme noen til fengsel

hun ble dømt til å betale saksomkostningene

den tiltalte ble dømt til døden

den dømmende makten

domstol

den dømmende makten er uavhengig av den lovgivende og den utøvende makten
utpeke vinneren eller passe på at reglene blir fulgt i en konkurranse

Eksempel

dømme en kamp

dømme i en fiolinkonkurranse

dommeren dømte frispark
gjøre seg opp en mening om

vurdere , bedømme

Eksempel

dømme ut fra seg selv

det får andre dømme om

etter alt å dømme er det umulig
sette seg til doms over

laste

brukt som adjektiv

ha en dømmende holdning

Eksempel

dømme andre strengere enn seg selv

Source: Språkrådet

Word frequency over time

Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway