Lexinord

Account

dyktig

adjektiv

Etymology
fra lavtysk
beslektet med duge
Inflections
entall
hankjønn / hunkjønn en/ei dyktig + substantiv
intetkjønn et dyktig + substantiv
bestemt form den/det dyktige + substantiv
flertall
de dyktige + substantiv
Definitions
  1. brukt som adverb
    manøveren var dyktig gjennomført

    Eksempel

    en dyktig idrettsutøver
    være dyktig og arbeidsvillig
  2. i stand til, før
    som etterledd i ord som
  3. brukt som adverb : veldig , svær

    Eksempel

    bli dyktig sliten

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway