Lexinord

Account

fare

verb

Etymology
norrønt fara
Inflections
infinitiv å fare
presens farer
preteritum for
presens perfektum har fart
imperativ far!
passiv det fares
Definitions
  1. forflytte seg
    reise, dra
    jamfør farende

    Eksempel

    fare til byen
    fare ut av landet
    fare sin vei
    fare vidt omkring
    la alt håp fare

    fare vill

    gå seg bort

    fare fram

    oppføre seg
    te seg
    fare hardt fram mot noen
    fare fram som en villmann
  2. sveipe over eller gjennom

    Eksempel

    fare over åkeren
    fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt
    suse, fyke, renne

    Eksempel

    toget for forbi
    komme farende
    det for kaldt gjennom henne

    fare sammen

    en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  4. befatte seg (med)

    Eksempel

    fare med sladder
    fare stille med noe
  5. fare ille

    få hard medfart
    skade seg
    noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene

    fare ille med

    behandle brutalt
    livet har fart ille med henne

    la fare

    gi opp
    droppe
    han burde la det fare

    ikke ha mye å fare med

    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway