Lexinord

Account

fin

adjektiv
Etymology
sent norrønt fínn ‘blank, glatt’
opprinnelig av latinsk finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’
Inflections
entall
hankjønn / hunkjønn en/ei fin + substantiv
intetkjønn et fint + substantiv
bestemt form den/det fine + substantiv
flertall
de fine + substantiv
Definitions
  1. brukt som adverb
    greie seg fint
    det går fint

    Eksempel

    en fin vin
    en fin løsning
    fine forhold
    fint føre
    ha det fint
    så fint !
    få noen fine dager
    føle seg i fin form
  2. som det er lett å like
    behagelig, pen

    Eksempel

    en fin gutt
    fine farger
    en fin dag
    fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem
    brukt som substantiv
    maten var forbeholdt de fine
    brukt som adverb
    snakke fint

    Eksempel

    være av fin familie
    ha fine fornemmelser

    fin i farten

    beruset
    han er allerede fin i farten

    fin på det

    sitte fint i det

    være ille ute
  4. brukt som adverb
    behandle noen fint

    Eksempel

    et tvers igjennom fint menneske
  5. varsom, taktfull

    Eksempel

    de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk

    Eksempel

    du er meg en fin en
  7. tynn, spe

    Eksempel

    fin tråd
  8. glatt, jevn

    Eksempel

    fin hud
  9. småkornet, findelt
    brukt som adverb
    hakke noe fint

    Eksempel

    fin sand
    fint mel
    fin netting
  10. følsom, nøyaktig
    brukt som adverb
    fint gradert

    Eksempel

    ha en fin hørsel
    fine nyanser
    fine målinger
    fint håndarbeid tar tid

    fint lite

    svært lite
  11. ren

    Eksempel

    fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent

    Eksempel

    han var fint nødt til å følge rådet

Source: Språkrådet

Word frequency over time

Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway