Lexinord

Account

finne

verb

Etymology

norrønt finna

Inflections

infinitiv	å finne
presens	finner
preteritum	fant
presens perfektum	har funnet
imperativ	finn!
passiv	det finnes


infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ	passiv
å finne	finner	fant	har funnet	finn!	det finnes
å finne	finner	fant	har funnet	finn!	det finnes


perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
en/ei funnen + substantiv	et funnet + substantiv	den/det funne + substantiv	de funne + substantiv	den/det finnende + substantiv
en/ei funnet + substantiv	et funnet + substantiv	den/det funne + substantiv	de funne + substantiv	den/det finnende + substantiv

Definitions

komme over, treffe på, oppdage

Eksempel

finne en skatt

finne igjen noe en har mistet

finne noen død

finne noen hjemme

finne veien
oppnå

Eksempel

finne formen

finne trøst
komme fram til, tenke ut, utlede

Eksempel

finne ut av noe

finne en løsning

finne fram til folk

finne fram til løsninger
synes , vurdere

Eksempel

finne noe mistenkelig

finne tiden moden

finne noen skyldig

finne grunn til
ikke ha funnet opp kruttet

være dum eller godtroende

finne seg selv

bli klar over hvem en er og hva en vil

finne sted

foregå

hendelsen fant sted tirsdag kveld

finne hverandre

bli et par

bli enige

ha felles syn i en sak

finne på

komme på

tenke ut

pønske ut

vi vet aldri hva noen kan finne på

finne opp

tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang

ungene fant på ord som ingen andre forstod

Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius

finne ut

bli klar over

finne ut hva som er i veien

vi fant ut at dette var det rette tidspunkt

finne for godt

avgjøre etter eget skjønn

alle gjør som de finner for godt

finne seg i

godta (idet en resignerer)

dette finner jeg meg ikke i

finne seg til rette

tilpasse seg

de hjelper barna med å finne seg til rette

Source: Språkrådet

Word frequency over time

Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway