infinitiv | å forbløffe |
---|---|
presens | forbløffer |
preteritum | forbløffet |
forbløffa | |
presens perfektum | har forbløffet |
har forbløffa | |
imperativ | forbløff! |
passiv | det forbløffes |
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
---|---|---|---|---|---|
å forbløffe | forbløffer | forbløffet | har forbløffet | forbløff! | det forbløffes |
forbløffa | har forbløffa | ||||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
en/ei forbløffet + substantiv | et forbløffet + substantiv | den/det forbløffede + substantiv | de forbløffede + substantiv | den/det forbløffende + substantiv |
en/ei forbløffa + substantiv | et forbløffa + substantiv | den/det forbløffete + substantiv | de forbløffete + substantiv | |
den/det forbløffa + substantiv | de forbløffa + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway