infinitiv | å frambringe |
---|---|
presens | frambringer |
preteritum | frambrakte |
presens perfektum | har frambrakt |
imperativ | frambring! |
passiv | det frambringes |
infinitiv | å frembringe |
presens | frembringer |
preteritum | frembrakte |
presens perfektum | har frembrakt |
imperativ | frembring! |
passiv | det frembringes |
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
---|---|---|---|---|---|
å frambringe | frambringer | frambrakte | har frambrakt | frambring! | det frambringes |
å frembringe | frembringer | frembrakte | har frembrakt | frembring! | det frembringes |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
en/ei frambrakt + substantiv | et frambrakt + substantiv | den/det frambrakte + substantiv | de frambrakte + substantiv | den/det frambringende + substantiv |
en/ei frembrakt + substantiv | et frembrakt + substantiv | den/det frembrakte + substantiv | de frembrakte + substantiv | den/det frembringende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway