infinitiv | å framstå |
---|---|
presens | framstår |
preteritum | framstod |
framsto | |
presens perfektum | har framstått |
imperativ | framstå! |
passiv | det framstås |
infinitiv | å fremstå |
presens | fremstår |
preteritum | fremstod |
fremsto | |
presens perfektum | har fremstått |
imperativ | fremstå! |
passiv | det fremstås |
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
---|---|---|---|---|---|
å framstå | framstår | framstod | har framstått | framstå! | det framstås |
framsto | |||||
å fremstå | fremstår | fremstod | har fremstått | fremstå! | det fremstås |
fremsto |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
en/ei framstått + substantiv | et framstått + substantiv | den/det framståtte + substantiv | de framståtte + substantiv | den/det framstående + substantiv |
en/ei fremstått + substantiv | et fremstått + substantiv | den/det fremståtte + substantiv | de fremståtte + substantiv | den/det fremstående + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway