Lexinord

Account

forplikte

verb

Etymology

fra tysk

av for- og plikt

Inflections

infinitiv	å forplikte
presens	forplikter
preteritum	forpliktet
preteritum	forplikta
presens perfektum	har forpliktet
presens perfektum	har forplikta
imperativ	forplikt!
passiv	det forpliktes


infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ	passiv
å forplikte	forplikter	forpliktet	har forpliktet	forplikt!	det forpliktes
		forplikta	har forplikta


perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
en/ei forpliktet + substantiv	et forpliktet + substantiv	den/det forpliktede + substantiv	de forpliktede + substantiv	den/det forpliktende + substantiv
en/ei forplikta + substantiv	et forplikta + substantiv	den/det forpliktete + substantiv	de forpliktete + substantiv
den/det forplikta + substantiv	de forplikta + substantiv

Definitions

få som plikt

binde

Eksempel

avtalen forplikter partene til samarbeid

være forpliktet til å betale erstatning

en er forpliktet til å oppgi alle inntekter

føle seg forpliktet til

føle at en er nødt til noe

føle seg forpliktet til å delta

kjenne seg forpliktet til å hjelpe

forplikte seg til

gjøre seg ansvarlig for noe

forplikte seg til å gjøre noe

landene har forpliktet seg til å støtte arbeidet

forplikte seg på

sverge på

binde seg til

de må forplikte seg på rådende regler
føre med seg ansvar

Eksempel

adelskap forplikter

det forplikter å ha fått stipend

Source: Språkrådet

Word frequency over time

Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway