Lexinord

Account

forrette

verb

Etymology
fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘gjøre rett, bringe i orden’
av for-
Inflections
infinitiv å forrette
presens forretter
preteritum forrettet
forretta
presens perfektum har forrettet
har forretta
imperativ forrett!
passiv det forrettes
Definitions
  1. utføre kirkelige gjøremål

    Eksempel

    forrette en vielse
    forrette ved alteret

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway