| infinitiv | å forskjønne |
|---|---|
| presens | forskjønner |
| preteritum | forskjønnet |
| forskjønna | |
| presens perfektum | har forskjønnet |
| har forskjønna | |
| imperativ | forskjønn! |
| passiv | det forskjønnes |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å forskjønne | forskjønner | forskjønnet | har forskjønnet | forskjønn! | det forskjønnes |
| forskjønna | har forskjønna | ||||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei forskjønnet + substantiv | et forskjønnet + substantiv | den/det forskjønnede + substantiv | de forskjønnede + substantiv | den/det forskjønnende + substantiv |
| en/ei forskjønna + substantiv | et forskjønna + substantiv | den/det forskjønnete + substantiv | de forskjønnete + substantiv | |
| den/det forskjønna + substantiv | de forskjønna + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway