| infinitiv | å forsørge |
|---|---|
| presens | forsørger |
| preteritum | forsørgde |
| forsørget | |
| forsørga | |
| presens perfektum | har forsørgd |
| har forsørget | |
| har forsørga | |
| imperativ | forsørg! |
| passiv | det forsørges |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å forsørge | forsørger | forsørgde | har forsørgd | forsørg! | det forsørges |
| forsørget | har forsørget | ||||
| forsørga | har forsørga | ||||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei forsørgd + substantiv | et forsørgd + substantiv | den/det forsørgde + substantiv | de forsørgde + substantiv | den/det forsørgende + substantiv |
| en/ei forsørget + substantiv | et forsørget + substantiv | den/det forsørgede + substantiv | de forsørgede + substantiv | |
| en/ei forsørga + substantiv | et forsørga + substantiv | den/det forsørgete + substantiv | de forsørgete + substantiv | |
| den/det forsørga + substantiv | de forsørga + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway