| infinitiv | å forhandle |
|---|---|
| presens | forhandler |
| preteritum | forhandlet |
| forhandla | |
| presens perfektum | har forhandlet |
| har forhandla | |
| imperativ | forhandle! |
| forhandl! | |
| passiv | det forhandles |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å forhandle | forhandler | forhandlet | har forhandlet | forhandle! | det forhandles |
| forhandla | har forhandla | forhandl! | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei forhandlet + substantiv | et forhandlet + substantiv | den/det forhandlede + substantiv | de forhandlede + substantiv | den/det forhandlende + substantiv |
| en/ei forhandla + substantiv | et forhandla + substantiv | den/det forhandlete + substantiv | de forhandlete + substantiv | |
| den/det forhandla + substantiv | de forhandla + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway