Lexinord

Account

forlate

verb

Etymology
fra lavtysk ‘la fare, fjerne seg fra’
av for-
Inflections
infinitiv å forlate
presens forlater
preteritum forlot
presens perfektum har forlatt
imperativ forlat!
passiv det forlates
Definitions
  1. dra bort fra
    slutte med (å følge)

    Eksempel

    forlate stedet
    han forlot kone og barn
    til slutt måtte kapteinen forlate skipet
    etter skandalen forlot hun politikken for godt
  2. i eldre bibelspråk: tilgi

    Eksempel

    forlat oss vår skyld!
  3. forlate seg på

    være sikker på
    stole på
    det kan du forlate deg på!

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway