| infinitiv | å forordne |
|---|---|
| presens | forordner |
| preteritum | forordnet |
| forordna | |
| presens perfektum | har forordnet |
| har forordna | |
| imperativ | forordne! |
| forordn! | |
| passiv | det forordnes |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å forordne | forordner | forordnet | har forordnet | forordne! | det forordnes |
| forordna | har forordna | forordn! | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei forordnet + substantiv | et forordnet + substantiv | den/det forordnede + substantiv | de forordnede + substantiv | den/det forordnende + substantiv |
| en/ei forordna + substantiv | et forordna + substantiv | den/det forordnete + substantiv | de forordnete + substantiv | |
| den/det forordna + substantiv | de forordna + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway