| infinitiv | å gjengjelde |
|---|---|
| presens | gjengjelder |
| preteritum | gjengjeldte |
| presens perfektum | har gjengjeldt |
| imperativ | gjengjeld! |
| passiv | det gjengjeldes |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å gjengjelde | gjengjelder | gjengjeldte | har gjengjeldt | gjengjeld! | det gjengjeldes |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei gjengjeldt + substantiv | et gjengjeldt + substantiv | den/det gjengjeldte + substantiv | de gjengjeldte + substantiv | den/det gjengjeldende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway