| infinitiv | å gnistre |
|---|---|
| presens | gnistrer |
| preteritum | gnistret |
| gnistra | |
| presens perfektum | har gnistret |
| har gnistra | |
| imperativ | gnistre! |
| gnistr! | |
| passiv | det gnistres |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å gnistre | gnistrer | gnistret | har gnistret | gnistre! | det gnistres |
| gnistra | har gnistra | gnistr! | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei gnistret + substantiv | et gnistret + substantiv | den/det gnistrede + substantiv | de gnistrede + substantiv | den/det gnistrende + substantiv |
| en/ei gnistra + substantiv | et gnistra + substantiv | den/det gnistrete + substantiv | de gnistrete + substantiv | |
| den/det gnistra + substantiv | de gnistra + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway