| infinitiv | å hallusinere |
|---|---|
| presens | hallusinerer |
| preteritum | hallusinerte |
| presens perfektum | har hallusinert |
| imperativ | hallusiner! |
| passiv | det hallusineres |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å hallusinere | hallusinerer | hallusinerte | har hallusinert | hallusiner! | det hallusineres |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei hallusinert + substantiv | et hallusinert + substantiv | den/det hallusinerte + substantiv | de hallusinerte + substantiv | den/det hallusinerende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway