| infinitiv | å harmonere |
|---|---|
| presens | harmonerer |
| preteritum | harmonerte |
| presens perfektum | har harmonert |
| imperativ | harmoner! |
| passiv | det harmoneres |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å harmonere | harmonerer | harmonerte | har harmonert | harmoner! | det harmoneres |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei harmonert + substantiv | et harmonert + substantiv | den/det harmonerte + substantiv | de harmonerte + substantiv | den/det harmonerende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway