| infinitiv | å harselere |
|---|---|
| presens | harselerer |
| preteritum | harselerte |
| presens perfektum | har harselert |
| imperativ | harseler! |
| passiv | det harseleres |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å harselere | harselerer | harselerte | har harselert | harseler! | det harseleres |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei harselert + substantiv | et harselert + substantiv | den/det harselerte + substantiv | de harselerte + substantiv | den/det harselerende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway