Lexinord

Account

hellig

adjektiv
Etymology
norrønt heilagr
opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’
jamfør norrønt heill
beslektet med hel
Inflections
entall
hankjønn / hunkjønn en/ei hellig + substantiv
intetkjønn et hellig + substantiv
bestemt form den/det hellige + substantiv
flertall
de hellige + substantiv
Definitions
  1. som er knyttet eller viet til en guddom
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking
    opphøyd over alt verdslig

    Eksempel

    Gud er hellig
    Den hellige ånd
    den hellige skrift
    hellige kuer
    hellige bøker
    den hellige Birgitta
    Olav den hellige
    stå på hellig grunn
    pilegrimsferd til det hellige land
    et tempel i den hellige byen Varanasi

    det aller helligste

    det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    rom der det mest verdifulle oppbevares
    bestestue, sjefskontor eller lignende
    bli med inn i det aller helligste

    hellig krig

    krig som føres av religiøse grunner
    oppfordre til hellig krig

    holde hellig

    vie til gudsdyrking
    vise ærbødighet overfor
    holde hviledagen hellig
    holde Guds navn hellig
  2. verdifull, dyrebar, umistelig

    Eksempel

    et hellig minne
    fedrelandets hellige jord
  3. brukt som adverb
    love noe dyrt og hellig

    Eksempel

    det er min hellige overbevisning

  4. Eksempel

    i hellig vrede

Source: Språkrådet

Word frequency over time

Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway