Lexinord

Account

imponere

verb

Etymology
fra latinsk ‘sette, legge i, på, narre’
Inflections
infinitiv å imponere
presens imponerer
preteritum imponerte
presens perfektum har imponert
imperativ imponer!
passiv det imponeres
Definitions
  1. gjøre sterkt inntrykk på
    fylle med beundring og respekt
    jamfør imponerende

    Eksempel

    imponere noen
    bli imponert av noe
    jeg ble imponert over hans språkkunnskaper

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway