| infinitiv | å handheve |
|---|---|
| presens | handhever |
| preteritum | handhevde |
| handhevet | |
| handheva | |
| presens perfektum | har handhevd |
| har handhevet | |
| har handheva | |
| imperativ | handhev! |
| passiv | det handheves |
| infinitiv | å håndheve |
| presens | håndhever |
| preteritum | håndhevde |
| håndhevet | |
| håndheva | |
| presens perfektum | har håndhevd |
| har håndhevet | |
| har håndheva | |
| imperativ | håndhev! |
| passiv | det håndheves |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å handheve | handhever | handhevde | har handhevd | handhev! | det handheves |
| handhevet | har handhevet | ||||
| handheva | har handheva | ||||
| å håndheve | håndhever | håndhevde | har håndhevd | håndhev! | det håndheves |
| håndhevet | har håndhevet | ||||
| håndheva | har håndheva | ||||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei handhevd + substantiv | et handhevd + substantiv | den/det handhevde + substantiv | de handhevde + substantiv | den/det handhevende + substantiv |
| en/ei handhevet + substantiv | et handhevet + substantiv | den/det handhevede + substantiv | de handhevede + substantiv | |
| en/ei handheva + substantiv | et handheva + substantiv | den/det handhevete + substantiv | de handhevete + substantiv | |
| den/det handheva + substantiv | de handheva + substantiv | |||
| en/ei håndhevd + substantiv | et håndhevd + substantiv | den/det håndhevde + substantiv | de håndhevde + substantiv | den/det håndhevende + substantiv |
| en/ei håndhevet + substantiv | et håndhevet + substantiv | den/det håndhevede + substantiv | de håndhevede + substantiv | |
| en/ei håndheva + substantiv | et håndheva + substantiv | den/det håndhevete + substantiv | de håndhevete + substantiv | |
| den/det håndheva + substantiv | de håndheva + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway