infinitiv | å innlede |
---|---|
presens | innleder |
preteritum | innledet |
innleda | |
presens perfektum | har innledet |
har innleda | |
imperativ | innled! |
passiv | det innledes |
infinitiv | å innleie |
presens | innleier |
preteritum | innleide |
presens perfektum | har innleid |
imperativ | innlei! |
passiv | det innleies |
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
---|---|---|---|---|---|
å innlede | innleder | innledet | har innledet | innled! | det innledes |
innleda | har innleda | ||||
å innleie | innleier | innleide | har innleid | innlei! | det innleies |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
en/ei innledet + substantiv | et innledet + substantiv | den/det innledede + substantiv | de innledede + substantiv | den/det innledende + substantiv |
en/ei innleda + substantiv | et innleda + substantiv | den/det innledete + substantiv | de innledete + substantiv | |
den/det innleda + substantiv | de innleda + substantiv | |||
en/ei innleid + substantiv | et innleid + substantiv | den/det innleide + substantiv | de innleide + substantiv | den/det innleiende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway