| infinitiv | å innrømme |
|---|---|
| presens | innrømmer |
| preteritum | innrømte |
| innrømmet | |
| innrømma | |
| presens perfektum | har innrømt |
| har innrømmet | |
| har innrømma | |
| imperativ | innrøm! |
| passiv | det innrømmes |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å innrømme | innrømmer | innrømte | har innrømt | innrøm! | det innrømmes |
| innrømmet | har innrømmet | ||||
| innrømma | har innrømma | ||||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei innrømt + substantiv | et innrømt + substantiv | den/det innrømte + substantiv | de innrømte + substantiv | den/det innrømmende + substantiv |
| en/ei innrømmet + substantiv | et innrømmet + substantiv | den/det innrømmede + substantiv | de innrømmede + substantiv | |
| en/ei innrømma + substantiv | et innrømma + substantiv | den/det innrømmete + substantiv | de innrømmete + substantiv | |
| den/det innrømma + substantiv | de innrømma + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway