| infinitiv | å insinuere |
|---|---|
| presens | insinuerer |
| preteritum | insinuerte |
| presens perfektum | har insinuert |
| imperativ | insinuer! |
| passiv | det insinueres |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å insinuere | insinuerer | insinuerte | har insinuert | insinuer! | det insinueres |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei insinuert + substantiv | et insinuert + substantiv | den/det insinuerte + substantiv | de insinuerte + substantiv | den/det insinuerende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway