Lexinord

Account

konsekvent

adjektiv

Etymology
fra latinsk , av consequi ‘følge med’
Inflections
entall
hankjønn / hunkjønn en/ei konsekvent + substantiv
intetkjønn et konsekvent + substantiv
bestemt form den/det konsekvente + substantiv
flertall
de konsekvente + substantiv
Definitions
  1. i samsvar med visse prinsipper
    brukt som adverb:
    den mistenkte nektet konsekvent
    følge sin overbevisning konsekvent

    Eksempel

    en konsekvent handlemåte
  2. som tenker eller handler logisk

    Eksempel

    en konsekvent person

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway