Lexinord

Account

konstituere

verb

Etymology
fra latinsk ‘fastsette’
Inflections
infinitiv å konstituere
presens konstituerer
preteritum konstituerte
presens perfektum har konstituert
imperativ konstituer!
passiv det konstitueres
Definitions
  1. tilsette midlertidig

    Eksempel

    konstituere noen i en stilling
  2. brukt som adjektiv: fungerende
    forkortet kst.

    Eksempel

    konstituert konsernsjef
  3. organisere i faste former
    brukt som adjektiv :
    holde et konstituerende møte

    Eksempel

    konstituere en stortingsgruppe

    konstituere seg

    holde det første møtet for å fordele roller og ansvar
    det nye styret konstituerte seg
  4. utgjøre eller danne hovedtrekk i

    Eksempel

    felles minne til en nasjon konstituerer felles fortid

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway