Lexinord

Account

klinke

verb

Etymology
fra lavtysk
Inflections
infinitiv å klinke
presens klinker
preteritum klinket
klinka
presens perfektum har klinket
har klinka
imperativ klink!
passiv det klinkes
Definitions
  1. hamre ut enden på nagle eller bolt som er slått gjennom noe, så den sitter fast

    Eksempel

    klinke fast noe
    klinke sammen jernplater
  2. slå, støte eller sparke hardt

    Eksempel

    klinke til noen
    de klinket hodene sammen så det sang

    klinke til

    gjøre en helhjertet innsats
    slå til, sette fart
    klinke til fra start
    klinke til med ny banerekord

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway