Lexinord

Account

klok

adjektiv
Etymology
norrønt klókr
fra lavtysk
Inflections
entall
hankjønn / hunkjønn en/ei klok + substantiv
intetkjønn et klokt + substantiv
bestemt form den/det kloke + substantiv
flertall
de kloke + substantiv
Definitions
  1. som har god forstand
    forstandig , klartenkt
    brukt som adverb:
    handle klokt

    Eksempel

    en klok person
    hesten er et klokt dyr
    en klok avgjørelse
    hun har et klokt hode
  2. som har mye kunnskap

    Eksempel

    søke råd hos et klokt menneske
    svaret gjorde meg ikke stort klokere

    klok kone

    kvinne som praktiserer folkemedisin
    en av byens kloke koner

    være like klok

    forstå like lite som før (etter et svar, forklaring eller lignende )
    læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

    gjøre klokt i

    være tjent med
    du gjør klokt i å vente litt
    vi gjør klokt i å forvente det verste

    bli klok på

    få innsikt i
    prøve å bli klok på et spill
    dem er det ikke lett å bli klok på

    klok av skade

    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  3. som har alminnelig fornuft

    Eksempel

    han kan ikke være riktig klok

Source: Språkrådet

Word frequency over time

Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway