| infinitiv | å knekke |
|---|---|
| presens | knekker |
| preteritum | knakk |
| presens perfektum | har knekket |
| har knekt | |
| imperativ | knekk! |
| passiv | det knekkes |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å knekke | knekker | knakk | har knekket | knekk! | det knekkes |
| har knekt | |||||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei knekket + substantiv | et knekket + substantiv | den/det knekkede + substantiv | de knekkede + substantiv | den/det knekkende + substantiv |
| en/ei knekt + substantiv | et knekt + substantiv | den/det knekkete + substantiv | de knekkete + substantiv | |
| den/det knekte + substantiv | de knekte + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway