| infinitiv | å kollidere |
|---|---|
| presens | kolliderer |
| preteritum | kolliderte |
| presens perfektum | har kollidert |
| imperativ | kollider! |
| passiv | det kollideres |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å kollidere | kolliderer | kolliderte | har kollidert | kollider! | det kollideres |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei kollidert + substantiv | et kollidert + substantiv | den/det kolliderte + substantiv | de kolliderte + substantiv | den/det kolliderende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway