Lexinord

Account

kulminere

verb

Etymology
latinsk nydannelse, av culmen ‘topp’
Inflections
infinitiv å kulminere
presens kulminerer
preteritum kulminerte
presens perfektum har kulminert
imperativ kulminer!
passiv det kulmineres
Definitions
  1. høydepunkt i et forløp eller utvikling

    Eksempel

    interessen har kulminert
    flommen kulminerte i natt

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway