Lexinord

Account

krangle

verb

Etymology
jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; 2 fra svensk
Inflections
infinitiv å krangle
presens krangler
preteritum kranglet
krangla
presens perfektum har kranglet
har krangla
imperativ krangle!
krangl!
passiv det krangles
Definitions
  1. lage bråk , trette

    Eksempel

    krangle og småslåss
    krangle seg til noe
  2. ikke fungere tilfredsstillende

    Eksempel

    motoren kranglet
    ryggen har begynt å krangle

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway