infinitiv | å krangle |
---|---|
presens | krangler |
preteritum | kranglet |
krangla | |
presens perfektum | har kranglet |
har krangla | |
imperativ | krangle! |
krangl! | |
passiv | det krangles |
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
---|---|---|---|---|---|
å krangle | krangler | kranglet | har kranglet | krangle! | det krangles |
krangla | har krangla | krangl! | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
en/ei kranglet + substantiv | et kranglet + substantiv | den/det kranglede + substantiv | de kranglede + substantiv | den/det kranglende + substantiv |
en/ei krangla + substantiv | et krangla + substantiv | den/det kranglete + substantiv | de kranglete + substantiv | |
den/det krangla + substantiv | de krangla + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway