infinitiv | å krenke |
---|---|
presens | krenker |
preteritum | krenkte |
krenket | |
krenka | |
presens perfektum | har krenkt |
har krenket | |
har krenka | |
imperativ | krenk! |
passiv | det krenkes |
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
---|---|---|---|---|---|
å krenke | krenker | krenkte | har krenkt | krenk! | det krenkes |
krenket | har krenket | ||||
krenka | har krenka | ||||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
en/ei krenkt + substantiv | et krenkt + substantiv | den/det krenkte + substantiv | de krenkte + substantiv | den/det krenkende + substantiv |
en/ei krenket + substantiv | et krenket + substantiv | den/det krenkede + substantiv | de krenkede + substantiv | |
en/ei krenka + substantiv | et krenka + substantiv | den/det krenkete + substantiv | de krenkete + substantiv | |
den/det krenka + substantiv | de krenka + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway