Lexinord

Account

kvittere

verb

Etymology
gjennom lavtysk
fra middelalderlatin
opprinnelig av latinsk quietus ‘rolig’
jamfør kvitt
Inflections
infinitiv å kvittere
presens kvitterer
preteritum kvitterte
presens perfektum har kvittert
imperativ kvitter!
passiv det kvitteres
Definitions
  1. gi skriftlig bevis for at noe er betalt eller mottatt

    Eksempel

    kvittere for varene

    kvittere ut

    få levert mot kvittering
    kvittere ut en sending på postkonteret
    gjøre seg ferdig med
    regjeringen skulle kvittere ut en løsning
  2. gjøre gjengjeld

    Eksempel

    kvittere for en uforskammethet med en ørefik
    hun kvitterte for applausen med et ekstranummer

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway