Lexinord

Account

la

verb
Etymology
samme opprinnelse som late
Inflections
infinitiv å la
presens lar
preteritum lot
presens perfektum har latt
imperativ la!
passiv det
Definitions
  1. gi lov eller anledning til å
    tillate å
    ikke hindre eller sette seg imot

    Eksempel

    hun lar ingen anledning gå fra seg
    han lot henne gå
    han lot oss ikke komme til orde
    hun lot dem bare snakke
    jeg beklager at jeg har latt deg vente

    ikke la seg merke med

    ikke vise reaksjon

    la vente på seg

    komme sent
    våren lar vente på seg

    la gå at

    det får så være at (noe er slik)

    la høre fra seg

    si ifra, gi beskjed
    de har ikke latt høre fra seg på en stund

    la det skure

    ikke gripe inn når noe går galt

    la gå!

    om bord i båt: kast!
    la trossa gå!
    ok, som du vil!

    la være

    ikke bry seg om
    holde seg unna
    avstå fra
    vi har bestemt oss for å la være
    de lot være å reise
    jeg kunne ikke la være å le

    la bli

    ikke gjøre
    han lot bli å vise seg

    la det stå til

    håpe at noe skjer på beste måte

    la seg ...

    gi tillatelse eller mulighet til å
    la seg intervjue
    de lot seg ikke lure
    han har latt seg imponere
    så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  2. sørge for at noe blir gjort
    få til å

    Eksempel

    la noe være usagt
    vi lar dette bli mellom oss
    de lot advokaten sette opp et testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppfordre til

    Eksempel

    la meg få se tegningen din!
    la oss gå!

Source: Språkrådet

Word frequency over time

Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway