Lexinord

Account

markere

verb

Etymology

gjennom fransk

fra germansk

beslektet med merke

Inflections


infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ	passiv
å markere	markerer	markerte	har markert	marker!	det markeres


perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
en/ei markert + substantiv	et markert + substantiv	den/det markerte + substantiv	de markerte + substantiv	den/det markerende + substantiv

Definitions

gjøre lett synlig eller kjennelig

vise med tegn

poengtere

Eksempel

markere skiløypa med røde bånd

vi må markere jubileet med en fest

hunden markerte at den var på sporet

markere seg

vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg

han skal alltid markere seg på møtene

hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort
i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller

Eksempel

hun markerte motspilleren under alle innkast
være et synlig tegn for

stå for

signalisere

Eksempel

de markerte sin protest ved å forlate møtet

skiltet markerer full stopp

møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

Source: Språkrådet

Fetching frequencies...