Lexinord

Account

mene

verb

Etymology

norrønt meina

fra lavtysk

Inflections

infinitiv	å meine
presens	meiner
preteritum	meinte
presens perfektum	har meint
imperativ	mein!
passiv	det meines
infinitiv	å mene
presens	mener
preteritum	mente
presens perfektum	har ment
imperativ	men!
passiv	det menes


infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ	passiv
å meine	meiner	meinte	har meint	mein!	det meines
å mene	mener	mente	har ment	men!	det menes


perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
en/ei meint + substantiv	et meint + substantiv	den/det meinte + substantiv	de meinte + substantiv	den/det meinende + substantiv
en/ei ment + substantiv	et ment + substantiv	den/det mente + substantiv	de mente + substantiv	den/det menende + substantiv

Definitions

ha i tankene

tenke på

sikte til

Eksempel

det mener du ikke!

si det en mener

jeg skjønner ikke hva du mener
ha til hensikt

Eksempel

hun mente ikke å gjøre noe galt

det var ikke så galt ment som det var sagt

mene alvor

han mente det godt

mene på

ha til hensikt

hun var ment på å reise
tro, synes

Eksempel

jeg mener at jeg så det i avisen i går

han visste ikke hva han skulle mene om den saken
brukt for å framheve noe som et faktum

Eksempel

ja, det skulle jeg mene !

Source: Språkrådet

Word frequency over time

Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway