Lexinord

Account

merke

verb

Etymology

norrønt merkja

Inflections

infinitiv	å merke
presens	merker
preteritum	merket
preteritum	merka
presens perfektum	har merket
presens perfektum	har merka
imperativ	merk!
passiv	det merkes


infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ	passiv
å merke	merker	merket	har merket	merk!	det merkes
		merka	har merka


perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
en/ei merket + substantiv	et merket + substantiv	den/det merkede + substantiv	de merkede + substantiv	den/det merkende + substantiv
en/ei merka + substantiv	et merka + substantiv	den/det merkete + substantiv	de merkete + substantiv
den/det merka + substantiv	de merka + substantiv

Definitions

sette merke på
som etterledd i ord som
- øremerke
Eksempel

merke av på lista hvem som er til stede

løypa er merket med røde bånd

merke opp en sti

merke sauer

billett merket Haster
sette spor etter seg

prege

Eksempel

være merket av sykdommen
brennemerke, stemple (som uhederlig)

Eksempel

en merket mann
bli var, kjenne, erfare

Eksempel

merket du ansiktsuttrykket hennes?

mye har hendt siden sist, det vil du få merke

jeg merket at han hadde drukket

merke en uvanlig lukt
vel å merke

legg særlig merke til dette

du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

merke seg

legge seg på minne

merk deg mine ord!

merke seg de nye instruksene

merke av

gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke

markere, peke ut, vise

ikke la seg merke med

ikke vise reaksjon

merke seg ut

skille seg ut, utmerke seg

merke seg positivt ut

hun merker seg ut fra de andre

Source: Språkrådet

Word frequency over time

Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway