Lexinord

Account

merkelig

adjektiv

Etymology
norrønt merkiligr
Inflections
entall
hankjønn / hunkjønn en/ei merkelig + substantiv
intetkjønn et merkelig + substantiv
bestemt form den/det merkelige + substantiv
flertall
de merkelige + substantiv
Definitions
  1. påfallende
    rar, underlig
    brukt som adverb
    jeg nådde bussen, merkelig nok
    hun tok det merkelig rolig
    det er sant, så merkelig det enn kan høres

    Eksempel

    et merkelig innfall
    et merkelig sammentreff
  2. særegen, interessant

    Eksempel

    en merkelig hendelse

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway