| infinitiv | å motbevise |
|---|---|
| presens | motbeviser |
| preteritum | motbeviste |
| presens perfektum | har motbevist |
| imperativ | motbevis! |
| passiv | det motbevises |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å motbevise | motbeviser | motbeviste | har motbevist | motbevis! | det motbevises |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei motbevist + substantiv | et motbevist + substantiv | den/det motbeviste + substantiv | de motbeviste + substantiv | den/det motbevisende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway