| infinitiv | å begeistre |
|---|---|
| presens | begeistrer |
| preteritum | begeistret |
| begeistra | |
| presens perfektum | har begeistret |
| har begeistra | |
| imperativ | begeistre! |
| begeistr! | |
| passiv | det begeistres |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å begeistre | begeistrer | begeistret | har begeistret | begeistre! | det begeistres |
| begeistra | har begeistra | begeistr! | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei begeistret + substantiv | et begeistret + substantiv | den/det begeistrede + substantiv | de begeistrede + substantiv | den/det begeistrende + substantiv |
| en/ei begeistra + substantiv | et begeistra + substantiv | den/det begeistrete + substantiv | de begeistrete + substantiv | |
| den/det begeistra + substantiv | de begeistra + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway