| infinitiv | å oppmuntre |
|---|---|
| presens | oppmuntrer |
| preteritum | oppmuntret |
| oppmuntra | |
| presens perfektum | har oppmuntret |
| har oppmuntra | |
| imperativ | oppmuntre! |
| oppmuntr! | |
| passiv | det oppmuntres |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å oppmuntre | oppmuntrer | oppmuntret | har oppmuntret | oppmuntre! | det oppmuntres |
| oppmuntra | har oppmuntra | oppmuntr! | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei oppmuntret + substantiv | et oppmuntret + substantiv | den/det oppmuntrede + substantiv | de oppmuntrede + substantiv | den/det oppmuntrende + substantiv |
| en/ei oppmuntra + substantiv | et oppmuntra + substantiv | den/det oppmuntrete + substantiv | de oppmuntrete + substantiv | |
| den/det oppmuntra + substantiv | de oppmuntra + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway