Lexinord

Account

bekjenne

verb

Etymology

fra lavtysk

Inflections

infinitiv	å bekjenne
presens	bekjenner
preteritum	bekjente
presens perfektum	har bekjent
imperativ	bekjenn!
passiv	det bekjennes


infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ	passiv
å bekjenne	bekjenner	bekjente	har bekjent	bekjenn!	det bekjennes


perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
en/ei bekjent + substantiv	et bekjent + substantiv	den/det bekjente + substantiv	de bekjente + substantiv	den/det bekjennende + substantiv

Definitions

vedkjenne seg (sin tro)

Eksempel

bekjenne troen på Gud

bekjenne seg som

åpent erklære at en er

bekjenne seg som kristen

bekjenne seg som EU-tilhenger

bekjenne seg til

tilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning

åpent være tilhenger av

bekjenne seg til katolisismen

bekjenne seg til en ideologi
erklære at en tar på seg skyld for

vedgå , tilstå

Eksempel

bekjenne syndene sine

fangene skulle bekjenne sine feil og mangler
i kortspill: vise farge

bekjenne farge

i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut

i overført betydning : vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver

være varsom med å bekjenne farge i politikken

Source: Språkrådet

Word frequency over time

Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway