| infinitiv | å bekjentgjøre |
|---|---|
| presens | bekjentgjør |
| preteritum | bekjentgjorde |
| presens perfektum | har bekjentgjort |
| imperativ | bekjentgjør! |
| passiv | det bekjentgjøres |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å bekjentgjøre | bekjentgjør | bekjentgjorde | har bekjentgjort | bekjentgjør! | det bekjentgjøres |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei bekjentgjort + substantiv | et bekjentgjort + substantiv | den/det bekjentgjorte + substantiv | de bekjentgjorte + substantiv | den/det bekjentgjørende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway