infinitiv | å bekrefte |
---|---|
presens | bekrefter |
preteritum | bekreftet |
bekrefta | |
presens perfektum | har bekreftet |
har bekrefta | |
imperativ | bekreft! |
passiv | det bekreftes |
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
---|---|---|---|---|---|
å bekrefte | bekrefter | bekreftet | har bekreftet | bekreft! | det bekreftes |
bekrefta | har bekrefta | ||||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
en/ei bekreftet + substantiv | et bekreftet + substantiv | den/det bekreftede + substantiv | de bekreftede + substantiv | den/det bekreftende + substantiv |
en/ei bekrefta + substantiv | et bekrefta + substantiv | den/det bekreftete + substantiv | de bekreftete + substantiv | |
den/det bekrefta + substantiv | de bekrefta + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway