| infinitiv | å permittere |
|---|---|
| presens | permitterer |
| preteritum | permitterte |
| presens perfektum | har permittert |
| imperativ | permitter! |
| passiv | det permitteres |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å permittere | permitterer | permitterte | har permittert | permitter! | det permitteres |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei permittert + substantiv | et permittert + substantiv | den/det permitterte + substantiv | de permitterte + substantiv | den/det permitterende + substantiv |
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway