Lexinord

Account

beleilig

adjektiv

Etymology
fra lavtysk ‘godt beliggende’
Inflections
entall
hankjønn / hunkjønn en/ei beleilig + substantiv
intetkjønn et beleilig + substantiv
bestemt form den/det beleilige + substantiv
flertall
de beleilige + substantiv
Definitions
  1. som passer godt med noens planer eller interesser, særlig ved å inntreffe på et gunstig tidspunkt
    velegnet
    til forskjell fra ubeleilig

    Eksempel

    vente på et beleilig øyeblikk
    komme på et beleilig tidspunkt

Source: Språkrådet

Word frequency over time


Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway