| infinitiv | å overraske |
|---|---|
| presens | overrasker |
| preteritum | overrasket |
| overraska | |
| presens perfektum | har overrasket |
| har overraska | |
| imperativ | overrask! |
| passiv | det overraskes |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å overraske | overrasker | overrasket | har overrasket | overrask! | det overraskes |
| overraska | har overraska | ||||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei overrasket + substantiv | et overrasket + substantiv | den/det overraskede + substantiv | de overraskede + substantiv | den/det overraskende + substantiv |
| en/ei overraska + substantiv | et overraska + substantiv | den/det overraskete + substantiv | de overraskete + substantiv | |
| den/det overraska + substantiv | de overraska + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway